Som mange vet har jeg det siste året mistet mine 2 hunder og lille pusekatt.
Bibbi tok jeg farvel med, etter flere års kamp mot autoimmun sykdom, den 14.november 2016. Jeg var det siste året hun levde klar over at det gikk den veien, så jeg begynte å være på utkikk etter ny valp. Mer om det kommer snart.
Månepus måtte jeg si farvel til 3.juli 2017. Hun ble plutselig syk, sluttet å spise og ble fryktelig tynn. Etter en hel dag hos veterinær hvor de tok flere prøver og røntgen, fant de både lave verdier på nyre og bukspyttkjertel, samt masse forkalkninger i rygg og bekken. Hun ble påkjørt ett år gammel, ble hele 11 1/2 år, men dette var litt for mye å ta tak i, så derfor lot jeg henne slippe.
Aron fikk følge de to andre 17.juli 2017. Han var blitt en voksen kar på 11 år. Det siste halvåret viste han tegn til å skrante. Da han begynte å få problemer med avføring pga forkalkninger i ryggen lot jeg det gå 5 uker på smertestillende før jeg lot han slippe. Han hadde et godt og langt liv og jeg synes det hadde vært urettferdig å ikke la han gå ute av denne verden med hodet hevet – noe han gjorde til gangs <3
Forløpet til det å få seg ny valp var ikke bare bare… Hvilken rase skulle jeg ha? Valget stod til slutt mellom;
- Rottweiler
- Jaktgolden
- Toller
- Labrador
- Aussie
Rottweiler, Toller og Labrador utelukket jeg av forskjellige årsaker. Så da stod det mellom Aussie og Jaktgolden. Stod på liste for en Aussie-valp, men tispen gikk dessverre tom. Da dette ble et faktum var en Jaktgolden tispe jeg lenge hadde hatt et godt øye til, nettopp parret. Jeg tok kontakt med eier og havnet på liste der, men hun gikk OGSÅ tom..! Shit liksom, var det ikke meninga at jeg skulle ha meg ny valp..?? Allerede da hadde jeg kommet frem til at det i grunnen var Jaktgolden som var rasen jeg VIRKELIG hadde lyst til å anskaffe meg, så da var det bare å saumfare «markedet» på nytt… Med litt hjelp fra min gode venninne Birgitte, så valgte jeg å se mot Sverige. Alsterbygdens var den første kennelen jeg kom over og likte umiddelbart det jeg leste! Tok kontakt og kom på valpelisten. Men ingenting var jo sikkert, så hva gjør man? Jo jeg tok kontakt med flere oppdrettere og stod plutselig på liste flere steder. Jeg SKULLE ha meg ny valp! Noen kombinasjoner likte jeg bedre enn andre, men jeg må innrømme at Alsterbygdens stod som nr 1… Og det viste seg å være lurt å stå på liste flere steder, for totalt sett gikk faktisk 5(!) tisper tomme..!!
3.desember 2016 ble Alsterbygdens Sven Ingvars-kull født hos Madeleine i Karlstad. Det kom 2 tisper og jeg tenkte løpet var kjørt – hva gjorde meg så spesiell at JEG skulle få en av de liksom… Men dagen etter tikket det inn en melding fra Madeleine: «Hej Mette Jag har en glädjande nyhet till dig. Skulle du vilja bli ägare till en liten Alsterbygdens tik?» Å KJÆRE VENE – jeg visste ikke om jeg skulle le, eller grine… 3 uker etter at jeg mistet Bibbi fikk jeg denne muligheten til å virkelig glede meg til noe! Hva svarte jeg? JA så klart..!!
De neste 8 ukene fulgte jeg valpekullet på facebook – Madeleine var superflink til å legge ut statuser, bilder og videoer. Til å begynne med så jeg jo ikke store forskjellen mellom de to tispene, men etter et beslk da de var 5 uker gamle, begynte jeg å studere dem litt ekstra. Tispen med orange halsbånd utpekte seg tidlig som den tøffeste, mest frempå, aktive og rampete valpen 😀 Jeg likte virkelig det jeg så! Begynte å kommentere litt sånn ekstra på det som ble lagt ut med denne lille terrieren som Madeleine kalte henne – hint hint liksom 🙂
De kommende ukene gikk saaaaaakte, men lørdag 28.januar kunne jeg ENDELIG hente henne hjem!
Nå startet et liv med Ayla som SKAL vare i MANGE år fremover! Vi har MASSE å lære sammen, mye å oppleve og jeg bare gleder meg til det som kommer!!
Jeg kunne lagt ut en haug med bilder og videoer, men velger noen få fra valpekassen og de første ukene:
Bare sååå skjønn!
Aron ble, og var, den aller beste storebroren!
Leker ble shoppet inn
Fin å støtte seg på, ikke bare fysisk, men også ute i den store verden
Viktig å sosialisere med andre hunder!
